Fredspolitisk Regnskap 2009
Du er her: Fredspolitisk Regnskap 2009 >>Om Fredspolitisk regnskap 2009>>De ti fredspolitiske indikatorene

De ti fredspolitiske indikatorene

Her finner du en kort introduksjon til de fredspolitiske indikatorene som ligger til grunn for «Fredspolitisk regnskap 2009». Disse indikatorene er definert av Fredsrådets medlemsorganisasjoner, og vedtatt ved konsensus i medlemsmøte 8. juni 2009.

Indikator nr 1: Konvensjonell nedrustning og atom-nedrustning: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister. Dette er noe en samlet fredsbevegelse synes å samle seg bak. Hele ti fredsorganisasjoner avga sine posisjoner til regjeringens nedrustningsmelding i fjor høst.

Indikator nr 2: NATOs krigføring i Afghanistan: Norge er i krig i Afghanistan. Ønsker man fred bedriver man selvsagt ikke krig. Den mest åpenbare fredspolitiske dreiningen Norge i dag kan gjøre i sin sikkerhetspolitikk er derfor å slutte å krige, for heller å bygge fred i Afghanistan.

Indikator nr 3: Kvinner fred og sikkerhet: Siden sikkerhetsråds-resolusjon 1325 ble vedtatt i 2000 har fredsbevegelsen vært blant dens primære voktere, og fungert som vaktbikkjer ovenfor myndighetenes forpliktelser og oppfølgingen av denne. Denne sikkerhetsråds-resolusjonen anerkjenner kvinners nødvendige roller, deltakelse og involvering i alle aspekter av fred og sikkerhetspolitikk.

Indikator nr 4: Norsk våpeneksport og internasjonal våpenhandel: Motstanden mot norsk krigsprofitt skapt gjennom den norske våpeneksporten er stor i folket, og unison i fredsbevegelsen. Politikk for regulering av våpenhandel er ved siden av nedrustning det mest artikulerte og profilerte politikkfelt utviklet av norsk fredsbevegelse de senere år. Nedbygging av de militærindustrielle kompleks er avgjørende for å bekjempe militarisme og opprustning. Dette adresseres ofte gjennom fredsbevegelsens våpenhandelarbeid.

Indikator nr 5: Alternativer til militær verneplikt, og forholdet til kvinnelig verneplikt: Fredsfolk ønsker ikkevoldelige forsvarsformer velkomne, også i det norske Forsvaret. Sammen med organisasjoner som Kvinnesaksforeningen er det i første rekke fredsorganisasjoner som har stått opp mot forslagene om å innføre kvinnelig verneplikt i Norge i den senere tid. Beveggrunnen for dette er at fredsaktivister motsetter seg den militariseringen av samfunnet en slik reform vil medføre.

Indikator nr 6: Defensiv norsk forsvars-politikk: Fredsfolk ønsker en defensiv militær innretning. Dette innebærer at norsk forsvarspolitikk bør innrettes etter de menneskelige og samfunnsmessige sikkerhetsbehov heller enn statssikkerhet og militære forpliktelser i NATO og EU.

Indikator nr 7: Sivile fredsstyrker: I den senere tid har fredsorganisasjoner blitt avgjørende meningsbærere i forhold til sivile fredsstyrker. Ønsket om å etablere en norsk sivil fredsstyrke er utbredt i fredsbevegelsen.

Indikator nr 8: Støtte til fredsbevegelsen: Fredsbevegelsen er blant Norges minst bemidlede NGOer, på tross av at vi er avgjørende meningsbærere for norsk sikkerhetspolitisk diskurs. Vi trenger støtte både moralsk og pengemessig for vårt virke, også fra politiske partier. På tross av økende aktivitet synes ikke innsatsen å materealisere seg i form av økende inntekter i betydelig grad. Fredsbevegelsen bør støttes slik at man kan få etablert trygge sekretariat og langsiktig finansiering av fredsprosjekter som ledd i norsk fredspolitikk.

Indikator nr 9: Fredsundervisning og fredskultur: Selv om fredsorganisasjoners holdninger til dette bare i begrenset grad er blitt artikulert gjennom politiske posisjoner de senere årene, utgjør dette en så omfattende del av moderne fredsaktivisme og dens idégrunnlag at indikatorene uansett må inkluderes i denne sammenheng

Indikator nr 10: Styrking av folkeretten og FN pakten: Fredsbevegelsen tar avstand fra angrepskrig, og jobber for å styrke folkeretten for å forebygge krig. FN pakten må i denne sammenheng vernes om.




powered by jm