Rødt
Her finner du en tekst som beskriver partiets program og dertil fredsprofil og Fredsrådets forståelse av denne.
Rødt har både et prinsipprogram (fra 2007) og et arbeidsprogram (fra 2008). Prinsipprogrammet (PP) er på 30 sider. Rødt sitt arbeidprogram (Ap) er på 73 sider, og gjelder fra 2008 til 2010. Dette programmet gjentar en del tekst fra PP. Programmene taler begge for radikal forandring av grunnleggende samfunnsstrukturer, og fremstår slik sett mer radikale enn de andre partienes program. Av relevans for fredspolitikken fremholdes det eksempelvis i PP at «fundamentet for kampen for sosialisme er solidaritet. Vi mener at det er kapitalismen, og ikke menneskets natur, som er hindringa for å skape et rettferdig og solidarisk samfunn»
PP bruker mye plass på å forklare hva Rødt mener er galt med kapitalismen. I denne sammenheng heter det eksempelvis at: «kapitalistene må hele tida få kapitalen sin til å vokse om de ikke skal bukke under i konkurransen. Dette systemet driver fram en ødeleggende kamp om makt og kapital, som fører til utbytting, krig og rovdrift på mennesker og miljø» og «den framskrittsvennlige sida ved kapitalismen er forlengst historie, og i dag er den en trussel mot alt liv på jorda.» I PP synes også partiets imperialismeteori å ligge bak det meste av sikkerhetspolitikken. En del av PP heter også «Imperialismen fører til krig». Eksempelvis heter det her at «under kapitalismen foregår det en stadig kamp, med både økonomiske og militære midler, mellom kapitalgrupper og mellom kapitalistiske land og grupper av land, for å få tilgang til nye ressurser, billig arbeidskraft og nye markeder» og «historia har mange eksempler på at stater har gått til krig og erobring for å sikre egne selskaper spillerom. Det borgerskapet som har den sterkeste militærmakta til rådighet, kan også tvinge fram økonomiske fordeler uten å gå så langt som til krig.» I AP heter det tilsvarende at: «Jaget etter profitt skaper også krig. Det siste tiåret har vi gjentatte ganger sett at USA er villig til å gå i krig for å sikre oljeog gassressurser.»
Ofte formidles det at Rødt er for «væpna revolusjon». I PP heter det imidlertid at «Rødt vil gjennom politisk virksomhet, i samarbeid med andre sosialister, kommunister og folkelige organisasjoner, arbeide for ei fredelig og demokratisk omforming av økonomien og maktfordelinga i samfunnet.» Dette bør forstås som en fredelig heller enn en voldelig revolusjon. I denne sammenheng kan det også være greit å bemerke som PP gjør at «Rødt tar sterk avstand fra overgrep mot menneskerettigheter, politiske drap og folkemord som er gjennomført i sosialismens navn.»
Ved noen anledninger kan det allikevel synes som om PP anbefaler voldelig konflikthåndtering. Her er eksempler: «Rødt anerkjenner nasjonenes rett til selvbestemmelse. Retten til sivil og militær motstand mot okkupasjon og undertrykking er en grunnfesta rett for alle verdens folk», «Samtidig skal vi ikke ukritisk omfavne alle mulige politiske bevegelser som slåss mot imperialismen. Vi tar avstand fra overgrep mot sivile, innskrenking av demokratiske rettigheter og undertrykking uansett hvor i verden det skjer eller hvem som står bak.» og «Den antikoloniale kampen føres både politisk, økonomisk og militært.».
Krig anses fort som enkle resultat av imperialistisk konkurranse over ressuser i PP. Her er noen eksempler: «Dette kan være direkte og opp i dagen, som når britene med militærmakt tvang asiatiske land til å åpne markedene sine for britiske produkter, eller når USA går til krig for å skaffe seg kontroll over Midtøstens oljeressurser.», «Redskapene de bruker er markedsmakt med overnasjonale institusjoner som WTO, Verdensbanken og EU — og til syvende og sist militærmakt.», «Vesten har en lang tradisjon for å sette ulike folkegrupper opp mot hverandre og oppmuntre til etniske konflikter», «Sjølråderetten til mange land i vår del av verden undergraves av organisasjoner som WTO og EU/EØS. De fratar nasjonalstatene kontroll over naturressurser og økonomi, og innlemmer dem i stormaktenes militære sikkerhetssystem», «I forrige århundre førte imperialistiske staters rivalisering og ekspansjonsforsøk til to verdenskriger. Siden har rivaliseringa mest tatt form av lokale kriger i og mot fattige land. På lengre sikt er faren for nye storkriger mellom imperialistiske stormakter en vedvarende trussel mot folk i hele verden» og «Det er ofte USAs behov for ekspansjon og forsvar for egne interesser som skaper større internasjonale konflikter og kriger. Dette blir forsvart gjennom at overklassen der bruker patriotisme, religion og «krigen mot terror» for å mobilisere støtte til utenrikspolitikken.»
Rødt programmene har en gjennomgående anti imperialistisk profil, som ikke uten videre bør forstås som fredsfremmende eller fredsvennlig. Partiet fremholder ikke fred som noe vitalt mål for politikken sin, og baserer seg tvert imot på at krig kan være et viktig virkemiddel i deres kamp mot imperialismen. Eksempelvis oppsummerer PP følgende: «Frihet, likhet, sosial rettferdighet, kvinnefrigjøring, fellesskap, menneskerettigheter, globalt samarbeid og miljøforståelse vil være viktige pilarer i organiseringa av et sosialistisk samfunn.» Fred har altså ikke fått noen plass i denne essensielle oppsummeringen. Mange av de tradisjonelle fredssakene som fredsorganisasjonene har fremmet har imidlertid også blitt adoptert av Rødt i deres program. Fredsorganisasjonene deler en del grunnleggende fredspolitikk med Rødt, da særlig når det gjelder Norges deltakelse i internasjonale kriger siden 1999.
Rødt sine program er om omfattende (samlet på 103 sider) men nevner allikevel aldri fredsbevegelsen eller fredssaken eksplisitt i sitt program. Dette er merkverdig, særlig med tanke på det tradisjonelle gode samarbeidet mellom Rødt og fredsbevegelsen i forhold til demonstrasjoner og markeringer opp gjennom årene.
